Klokken er halv to om natten, og Sarepta sitter i skrivende stund og venter... Det er ingenting som er så kjedelig som nettopp - venting... Ryktet går om at "Den som venter på noe godt, han venter ikke forgjeves", men Sareptas har også hørt en annen versjon: "Den som venter på noe godt, han venter, og venter, og venter..."
Hva jeg venter på? Taxien vel! Sarepas skal nemlig til det store utland! Ikke landet Syden, som så mange andre reiser til... Nei, denne damen setter nesen mot Ukraina og Zhmerinka. Her skal vi besøke noen av de prosjektene vi hittil har vært med og støttet: Barnehjem, suppekjøkken, huskjøp, minibuss m.m. Om jeg er spent?
OF COURSE!
Det blir kjempespennende å hilse på menneskene som er ildsjelene bak de ulike prosjektene. Har aldri vært i Ukraina før, men jeg har heldigvis med meg "kjentfolk"...
Svigers har reist nedover mang en gang og besøkt Zhmerinka, og mente så absolutt at nå var det min tur til å hive meg på flyet og ta turen...
Så her sitter jeg da... Pakket og klar til avreise. Bare så synd at alle rundt meg har tatt kveld, men denne jenta får ikke sove - reisefeber kalles det...
Da er det vel bare å vente da... Tenker jeg setter meg ned på benken her og tar frem strikketøyet. Har inngått en avtale med ei venninne om at julegavene i år skal være "yeah, yeah, yeah - hjemmelaget! Så da er det vel bare å gjøre sitt beste... Ha en fortsatt god helg! På gjensyn..
God tur! Håper du får en fin tur og tar med massevis av bilder tilbake:)
SvarSlett